Rogaland kunstmuseum

Den 27 oktober besøkte klassen vår Rogaland kunstmuseum. Kunstverkene dreide seg mest om klimaendringer, noe som ble fremstillt på en moderne og morsom måte.

Fotomontasje

Vi fikk i oppgave å lage en fotomontasje med 5- 8 like karakterer. Den samme skuespilleren skulle være alle karakterene, men samtidig skulle de se ut som om a

lle var forskjellige. Det skulle også være e interssant / morsom  situasjon med litt "action". 

Først startet vi med å lage et tankekart, der vi skulle komme opp med minst 3 ulike ideer. Etterpå lagde vi en arbeidsplan, om setting, modell, utstyr, virkemiddel osv, for hva vi skulle bruke til å ta bildet. 

Vi måtte bruke stativ i denne oppgaven slik at bildene fikk samme utsnitt, vi måtte ha kameraet på samme stilling på alle bildene, slik at lysforholdene ikke ødela. da stillte vi på blenderåpning, ISO og Hvitbalanse. jeg som da hadde 6 personer i et bilde tok da 6 bilder av samme person som ble plassert forskjellige plasser i rommet jeg skulle bruke. Når bildene var tatt skulle vi sette dem sammen i Photoshop ved hjelp av seleksjonsverktøy, copy og paste. Vi skulle forsøke å få usynlige overganger, dette ved hjelp av å justere feather på seleksjonen. Deretter måtte vi bruke flytteverktøy for å plassere personene riktig i bildeflaten. Etter hvert ville bildet bestå av flere lag. Når bildene var ferdigg redigert skulle vi slå sammen lagene (layer -) flatten image), så måtte vi forandre bildestørrelsen (image -) image size) til ca A4 300dpi, og til slutt lagre det (file -) save as) i jpg format.

Utfordringen var å få noen av karakterene til å berøre hverandre.

Først tok jeg et prøvebilde, men jeg ble ikke fornøyd, ettersom  det var så mange karakterer som var ganske tett limt inn i samme rom, og en del berørelser av karakterene var vanskelige å få fram. Jeg syns at bildet ble unaturligt og lysforholdene ble at for forskjellige, noe som gjorde til at det ble lettere å ta mitt andre bilde, når jeg da visste hva jeg måtte stille kameraet mitt, hvordan karakterene skulle vær og ta bildet en plass hvor lyset ikke forandret seg fullt så mye. 

Her er da min fotomontasje:

Motlys

En motlys sitvasjon er når det er en større lyskilde bak motivet slik at det motivet som er foran blir helt mørkt. Det kan være utfordrene å fotografere i motlys, bildene kan enten bli for mørke eller for lyse. Det er lurt at en vet hvordan lysmåleren i kameraet fungerer og reagerer. En kan bruke en reflektor for å lyse opp motivet. Om en ikke har reflektor kan en bruke andre alternativ som blits, lommelykt og lignende. Men med motlys kan det også bli tatt mange fine "stemmnings" bilder. Ved motlysbilder vil det være så mye lys i bildeflaten at lysmåleren blir lurt til å gjøre bildet mørkt. Hvis vi for eksempel skal ta portrettbilde i motlys, gjem solen bak personen, og bruk blitz eller overeksponer med 1-2 steg om det er mulig. En bør ta alternative eksponeringer. Motlys kan være litt vanskelig og som ofte lurer lysmåleren.   

                                                                                                                                                 

Eksponering

Når du kan justere både blender, lukkertid og ISO er det på tide å bruke alle tre på en gang. Man bruker disse innstillingene for å få riktig eksponering i bildet. Riktig eksponering vil si at bildet har riktig mengde lys, er bildet for mørkt kalles det undereksponert, og hvis det er for lyst kalles det overeksponert. For å få riktig eksponering må man bare prøve seg fram. Da burde du bruke bildets lysfølsomhet, lysmåleren, eksponeringskompensasjon, lukker og blender. Sett kameraet på M for manuell og la det stå der. For å gjøre det litt enklere kan du sette ISO på auto til og begynne med, og kun konsentrere deg om samspillet mellom blender og lukker.Velger du ISO manuelt så vi ldet uansett ikke være nødvendig og justere denne for hvert bilde for å få riktig eksponering.

Når kameraet står på M vil du se en skala på displayet som går fra -2 til +2, hvorav 0 er riktig eksponering. Den samme skalaen ser du også om du kikker inn i søkeren. Hold utløserknappen halvveis inne og se hvor på skalaen du er. Ligger du langt til venstre kommer bildet til å bli undereksponery, da vet du at du må ha enten lengre lukkertid eller mindre blendertall for å øke mengden lys som kommer inn. Og motsatt: ligger du langt til høyre på skalaen vil bildet bli overeksponert, og du må ha kortere lukkertid eller høyere blendertall. Eller begge deler, alt etter lys og andre omstendigheter.

Studiofotografering

Et studio må ha muligheter for å lage rolige bakgrunner ved hjelp av papirruller eller tekstiler. Du må bruke blitz med softboks og reflektor på stativ, eller fotolamper med forskjellige filtre og annen softing for å gjøre lyset mykere. Hovedlyset plasseres ca 45 grader nokså nært motivet, litt ovenifra. Så må du ha et litt svakare sidelys eller en reflektor som belyser ansiktet fra motsatt side. Du bør også ha en lampe som lyser opp bakgrunnen. Denne kan plasseres litt høyt slik at den samtidig lyser opp hår og skuldre. ( 3- punkts belysning )
 Vi har testet ut fotostudioet på skolen våres. 

Hvitbalanse

Hvitbalanse har stor betydning på hvordan fargene i et bilde blir. Den sier på en måte hvordan hvit eller sort "ser ut ". De fleste digitalkameraer har flere instillinger for hvitbalansen og er å finne blandt disse variantene :
- automatisk
- innendørs belysning (kunstlys)
- fluoriserende (neonlys)
- solskinn
- skygge
- overskyet
- blitz
- egne innstillinger

Grunnen til de ulike innstillingene er at f. eks. hvitt har forskjellig fargenyanse under de ulike belysningene. Derfor trenger kamera å ha et " referansepunkt" å justere fargene etter.

Eksempel:

På dette bildet er hvitbalansen satt "på himmelen" øverst til høyre. Dette gjør at blåfargen i bildet blir "tolket" som hvitt, og får dermed helt feil "farge". I tilleg til å være avgjørende for himmelen i seg selv blir også dette klart synlig på både muren og på istappene som henger i taket. Bildet blir altså i dette tilfellet at for gult.

I dette bildet er hvitbalansen "flyttet" fra himmelen og over på bladene som henger øverst i midten under taket. Dette har fra før en gul tone, og som du ser vil hele bildet få en blå tone over seg. Igjen er det veggen og istappene som må lide mest.

Her er hvitbalansen slik den skal være. Den er satt mot ett nøytralt kort på ett annet bilde, og denne balansen er kopiert inn. Det som er hvitt i dette bildet skal være hvitt, og som du ser avgjør dette også fargen på alt det andre. Igjen er det nok særlig tydelig på veggen og istappene. 

Brennvidde

Brennvidden er avstanden fra det optiske midtpunkt i objektivet til brennpunktet. Normalt bruker vi brennvidden som et mål på hvor nært motivet oppfattes i søkerbildet. Men den sier også noe om hvor stor synsvinkelen er, hvor mye vi ser av omgivelsene i søkeren. Synsvinkelen endrer seg når vi bruker ulike brennvidder, har stor betydning på resultatet. Bruker du en vidvinkel og går nær motivet, vil du få mye mer av omgivelsene enn om du bruker et teleobjektiv og tar bildet lenger unna. Ulike brennvidder gir også ulik dybdeskarphet.

Eksempel:

På det første bildet er det brukt brennvidde på 18 mm mens det nederste bildet er det brukt brennvidde på 250 mm. Her går det ann å se at utsnittet endrer seg med brennvidden.

ISO

ISO er lysfølsomheten i et bilde på bildebrikken i kameraet ditt. Når blender og lukker regulerer hvor mye lys som slippes inn, regulerer iISO hvor mye lys som registreres. Lav ISO tall er lav lysfølsomhet, som vil si at bildene blir mørke. Lave ISO verdier egner seg best når du har gode lysforhold. Høyt ISO tall er høy lysfølsomhet som vil si at bildene blir lyse. Høye ISO verdier egner seg best når det er dårlige lysforhold. Høy ISO gir bilder med støy i, så hvis ikke det er noe man ønsker er det lurt å bruke så lav ISO som mulig.

Eksempel:
Det øverste bildet er tatt med 200 ISO.
mens det nederste er tatt med 1000 ISO, som viser til at det er dette bildet som har mest støy.

Blender

Blenderen er åpningen i objektivet. Blenderen skal regulere hvor mye lys som slippes inn og dypdeskarpheten i bildet. Hvis blenderåpningen er liten kommer det mindre lys inn og du får stor dypdeskarphet ( som vil si fokuset på bildet ). Hvis blenderåpningen er stor kommer det mye lys inn og du får lite dypdeskarphet.

Eksempel:

Her er blenderen 22 ( liten blenderåpning) , dette gjør at bildet blir skarp. Både forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn står i fokus her.

På dette bildet har blender 1, 8 vært i bruk,  ( stor blenderåpning), som gir lite dypdeskarphet. Her er kun mellomgrunnen i fokus noe som gjør at bildet får mer dybde. Noe som er lurt å bruke når du skal ta portrett bilder, eller legge et profesjonelt preg over bildet.

Lukkertid

Lukkeren skal bestemme hvor lenge bildesensoren skal eksponeres for lys, som hvor lang eksponeringen er . Lukkeren regulerer også bevegelsesskarpheten i bildet. Hvis du bruker kort tid kommer det lite lys inn og eventuelle bevegelser i bildet fryses. Du kan også bruke lang lukkertid, da slippes mye lys inn, og bevegelsene i bildet vil vises som uskarphet.

Eksempel:

På dette bildet var lukkertiden 1/100 som var den korteste lukkertiden som kunne brukes før bildet ble for mørkt. Bevegelsen i bildet er fryst, men med enda kortere lukkertid vill gi mye skarpere bilde. Det er best å bruke kort lukkertid når du skal ta bilder av ting i bevegelse.

Her er det brukt lukkertid 2 (lang lukkertid), lang lukkertid er lurt å bruke når du vil få fram bevegelsene i bildet.